Min drømmejobb

By 0 No tags Permalink 0

Det føles unektelig litt pussig – men på en veldig bra måte – å skrive dette innlegget i en alder av 40. Jeg er egentlig utrolig priviligert: Mens mange av mine klassekamerater som skriver om dette temaet er tidlig i tyveårene, så har folk på min alder gjerne allerede en jobb (enten det er drømmejobben eller ikke), og har en ganske så fastsatt framtid: Fortsette i samme jobb til man går av med pensjon. Og det er jo ikke noe galt i det (skulle likt å ha den tryggheten egentlig), men her er jeg altså i en situasjon hvor jeg i forholdsvis moden alder har en helt åpen framtid foran meg!

Før jeg går nærmere inn på drømmene mine, må jeg forklare hvordan jeg havnet her. Da jeg var 19, etter endt videregående, startet jeg på en “normal” karrierevei, og begynte å studere medievitenskap på universitetet i Bergen. (Rundt dette tidspunktet ble endel av mine klassekamerater født. Damn.) Samtidig hadde jeg en brennende interesse for musikk og DJing, og jeg fikk meg etterhvert endel spillejobber. Så gikk jeg i militæret, og vendte tilbake til studiene etter det. Men musikk og DJing viste seg å være mer interessant, og jeg regelrett “droppet ut” av studiene.

Livet som DJ på deltid var aldri økonomisk lukrativt, men jeg rettferdiggjorde det med at jeg gjorde det jeg elsket. Samtidig produserte jeg musikk, og i 2009 fikk jeg endelig – under artistnavnet mitt “Clueless” – min første platekontrakt, med en obskur label i England. Platekontrakt! Money and fame, here I come!

 

IMG_3802

Platekontrakt! $$$?

 

Vel, så smooth gikk det ikke. Jeg tjente vel kanskje 50 pund på min første utgivelse – Senere utgivelser tjente litt bedre, men det var aldri store beløp; aldri nok til å leve på. Til det var jeg ikke populær nok.

Min største suksess, målt i popularitet, kom egentlig på Youtube og Soundcloud, hvor jeg la ut uoffisielle remikser. Den mest populære av desse, en remiks av Adele, har i skrivende stund 1. 7 millioner visninger, et veldig respektabelt antall. Hadde mine egne utgivelser solgt i samme skala, kunne jeg tjent reelle summer. (Det skal sies at jeg tjener et par hundre i måneden på Youtube, via Google Adsense. Det holder til et par bokser snus, men jeg bruker mer enn det på en måned.)

Dette frustrerte meg – Jeg hadde åpenbart evner, og folk var interessert i å høre på meg, men jeg greide aldri å konvertere dette til en brukbar inntekt. Jeg innså at musikk var noe jeg kunne, men markedsføring derimot, noe jeg i stor grad måtte stå for selv, var jeg ganske blank på. Hvordan skulle jeg bygge merkevaren Clueless? Hvordan bygger man i det hele tatt en merkevare?

Samtidig hadde jeg alltid ønsket å vende tilbake til skolebenken, da nærmere bestemt Westerdals-benken. (Det er jo tross alt Norges kuleste skole – hvor ellers skulle man gått?) Jeg tenkte også på hvordan resten av livet mitt skulle se ut, og jeg kom frem til at jeg muligens hadde lyst til å gjøre noe annet enn å DJ’e når jeg var 50 eller 55. Jeg hadde dessuten alltid hatt en interesse for digitale medier, og dermed havnet jeg på digital markedsføring – med hovedplan å bli digital markedsfører, men med en reserve-plan om å bruke utdanningen i forbindelse med musikkarrieren min. (forutsatt at den karrieren fremdeles var liv laga.)

 

IMG_4188

Tilbake til skolebenken. (Hjelp)

 

Dermed må jeg her definere to forskjellige mål: drømmejobben, og drømme-drømme-jobben.

Aller først drømmejobben, som er mest realistisk: En kombinasjon av musikk og digital markedsføring. Musikk vet jeg at jeg er god på – Det har jeg en intuitiv forståelse for, etter å ha jobbet med det i 20 år. Og digital markedsføring føler jeg også at jeg kan bli ganske god på. Dermed kunne jeg passet godt i for eksempel Universal Music, eller Sony. Jeg kunne også sikkert gjort en god markedsføringsjobb for Rockefeller, eller Parkteatret. Men den aller gjeveste markedsføringsjobben for meg, ville nok vært i Spotify. Dette er en produkt jeg elsker lidenskapelig som forbruker, og å jobbe i markedsføringsteamet i Spotify Norge er noe jeg virkelig kunne brent for.

 

iheartspotify

 

Men så var det drømme-drømme-jobben da. Og her må jeg bare, ja, drømme litt. Dette scenariet ville kanskje sett slik ut: Etter å ha hatt pause en stund, begynner jeg å produsere musikk igjen, og gjør et comeback of sorts. Men denne gangen med en solid plan for markedsføringen, og et mye mer bevisst forhold til merkevaren min. En massiv og konsentrert kampanje som katapult’er meg inn i the big league.

Og hvordan ser the big league ut? Det har jeg en viss idé om; jeg har (snikskryt) kolleger og bekjente som er der. En kollega i California produserte nettopp siste singelen til Azelia Banks, som ble utnevnt til “Best new track” på Pitchfork. (oversatt for musikk-analfabeter: en big deal.) Da han postet om nyheten på facebook, skrev han: “This is dope, the world is yours if you want it.”

 

Screen Shot 2016-02-23 at 01.11.06

Screen Shot 2016-02-23 at 01.11.48

 

“Følg dine drømmer” heter det jo. Sånn sett bør jeg jo gjerne følge mine drømme-drømmer? Og havner jeg “bare” i drømmejobben, så er slett ikke det så verst heller. Uansett, Nietzsche formulerte det mye bedre (og mer pompøst) enn jeg klarer:

“Ask yourself: “What have you truly loved thus far? What has ever uplifted your soul, what has dominated and delighted it at the same time?” Assemble these revered objects in a row before you and perhaps they will reveal a law by their nature and their order: the fundamental law of your very self. Compare these objects, see how they complement, enlarge, outdo, transfigure one another; how they form a ladder on whose steps you have been climbing up to yourself so far; for your true self does not lie buried deep within you, but rather rises immeasurably high above you, or at least above what you commonly take to be your I.”

some image

No Comments Yet.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *